Bortsett fra november-januar går solstrømmen av seg selv her. Nå må jeg ha bensin til aggegratet for å lade opp solcellebatteriet - og kontoret…Men jeg må ha drikkevann og gass til komfyren til alle årstider - og hver dag. Når jeg tenker meg om, har jeg båret drikkevann i syv år nå.
Om vinteren får jeg opp mer på en tur enn på barmark. Mye som kan slenges på brettet, i tillegg til ryggen (som fortsatt holder ut). I dag kom snøen. Men pulken sparer jeg litt enda, den er splitter ny - og glatt som silke under og skal bli en fornøyelse å dra på.
Gjennom årene her har jeg slitt ut en pulk og fire sekker. Når det gjelder sekk har jeg forlengst konkludert med at det ikke alltid er praktisk. De er ofte litt smale i toppåpningen, og med min livstil er det ikke alt som egner seg for å stappe ned i åpningen. Reimene ryker også etter hvert.
Bæremeis er heller ikke alltid det beste, da må jeg styre med reimer. Med bæring flere ganger i uka gjennom hele året, skal det tross alt være mest mulig lettvint!
Så jeg tråla nettet etter sherpakurv. De jeg fant kunne ikke sendes til Norge. Dernest googlet jeg vedkurv med flat side, og fant en på Finn. Den har jeg festa skireimer på og til å begynne med gnagde de seg sånn passe ubehagelig inn på skuldrene med tung last på ryggen. Nå er reimene og kurven gått inn, for å si det sånn. Jeg kaller den bare multikurven. I den går det meste, og den brukes daglig.
Også i ettermiddag kom den og brettet til nytte, med noen turer opp fra bilen. Ned til bilen går brettet, også kalt bikkja mi, av seg selv.
Og akkurat det brettet, det kan jeg anbefale. Eneste som ikke har blitt slitt i stykker her, til tross for noen tonn last siden 5. desember 2017.
Comments